Oslo Nye Teater : Plan 9 from outer space

Om forestillingen

En horror/science-fiction/elektronika-musikal, fritt etter verdens verste film.

Ed Woods Plan 9 from Outer Space fra 1957 har stått som et skrekkeksempel på hva en regissørs overmot kan ende i. Nå finner filmen veien til scenen!

Den kalde krigen er nå, og apokalypsen var i går. Klimakrisen og atombomben blir ubetydelige når de fremmede kommer for å tilintetgjøre oss. Eller skal de redde oss? Frigjøre? Nei, hvordan var det igjen?

Regissør Heiki Riipinen har bakgrunn fra det prisvinnende scenekunstkollektivet by Proxy, og er nå årets kunstnerstipendiat i Skien.

Dramatiker Sonja Ferdinand er en ny stjerne i dansk teater. I hennes tekster kræsjer ulike virkelighetsoppfatninger og danner grunnlag for nye virkeligheter vi kan dele i scenerommet. Dette får sin fysiske form av prisvinnende scenograf og kostymedesigner Ingrid Tønder og performance-maker Ariel Efraim Ashbel på lysdesign.

Med lydbilde av den Porsgrunnsfødte artisten dragongirl, som By:Larm beskriver som en krysning av klubbmusikk, eksperimentell musikk og performance, kan publikum se fram til en fest av en teateropplevelse.

You are interested in the unknown, the mysterious, the unexplainable; that is why you are here. – (Criswell Predicts, fra åpningsmonolog i Plan 9 from Outer Space).

En samproduksjon med Grenland Friteater

Desverre har vi måttet avlyse forestillingen 9.juni. Den spilles derfor bare 10.juni kl 16:00.

Under overskriften «Speisa, trashy og rørende» skriver Dagbladet: «Filmkalkunen over alle . Plan 9 from outer space – har blitt enda mer speisa og revyaktig som teater. Men det skjer noe interessant underveis.»  – Dagbladet

«Å lage teater av verdens dårligste sci-fi-film er en kjempeidé.»  – Morgenbladet

» … Med tanke på at filmen er ein kultklassikar, tykkjer eg framsyninga har med akkurat det dei treng av materiale for å vise den respekten (respekt er her eit relativt omgrep) som filmen fortener. Alt i alt er dette ei artig framsyning, og eg nyt å berre la det som skjer på scena vere kva det er: Underhaldning.»  – Norsk Shakespearetidsskrift