Om forestillingen
De to første forestillingene i trilogien har vært suksesser som har samlet et stort publikum. Meierislaget 1933 handlet om det kanskje første uniformerte fascistiske angrepet på en arbeiderbefolkning i «Rampebyen Porsgrunn», mens «Herøya 1943» tok for seg det kanskje verste eksempelet på økonomisk kollaborasjon under krigen – samarbeidet mellom Norsk Hydro og I G Farben og det katastrofale bombeangrepet det første med seg.
Handlingen i Oppgjør går fra frigjøringsdagene i 1945 og til Herøya-streiken i 1948 – en tidsperiode som har vært lite behandlet i norsk dramatikk. Krigens kaos og konflikter kaster lange skygger over folks liv og skjebner, men hvilke muligheter åpner seg for enkeltmenneskene, og hvilke veier stenges?
Sentralt i «Oppgjør» står arbeidskonfliktene på Norsk Hydros anlegg på Herøya og stridighetene innad i Herøya Arbeiderforening. Hvordan skal vi behandle de som har arbeidet for I G Farben i Tyskland under krigen? Hvordan skal vi stille oss til boikott av Franco-diktaturet?
De politiske konfliktene fletter seg også inn i det private livet – gjennom fødsler og begravelser, og gjennom det daglige strevet for å sette maten på bordet. Oppgjør blir en kollektiv historie med mange hovedpersoner og bipersoner i striden for framsteg og utvikling – de kampene og konfliktene som staket ut kursen for det som i dag kalles «den norske modellen».
Tanken om en samling av hele arbeiderbevegelsen er sterk i den første fredsrusen, men spenningene og sprekkene i forsøket på sammenslåing av Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti kommer snart til syne. Stridighetene topper seg i «den store streiken på Hydro» i 1948, som vakte stor oppsikt i samtida. Herøya Arbeiderforening ville få gjennom det gamle kravet om 42-timers uke for rundskiftarbeidere. Men Einar Gerhardsen var tidlig ute og stemplet arbeiderne som femtekolonister.
Streiken hadde stor lokal oppslutning, men møtte massiv motstand i LO, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Arbeiderpartiet. Herøya Arbeiderforening tapte kampen om arbeidstida. En i dobbelt forstand «rød tråd» gjennom stykket er kommunistenes ferd fra bejublede seierherrer til utstøtte tapere og den raske reisen fra varm fred til kald krig.
Manus og regi: Tor Arne Ursin
På scenen: Geddy Aniksdal, Anne-Sophie Erichsen, Lars Vik, Trond Hannemyr, Kjersti Posti Høgli, Lucy Odberg, Joakim Dan Jørgensen og mange mange fler. Pluss to kor.
Musikk: Guttorm Guttormsen