Atalaya (esp) : Electra.25

Om forestillingen

I en virvelvind av en forestilling tar spanske Atalaya oss med tilbake 25 århundrer, til Evripides’ evig aktuelle historie om hevn.

Skjebnedramaet om Electra, som dreper sin mor Klytaimnestria for å hevne drapet på faren Agamemnon, finnes i flere versjoner. I Sofokles versjon av fortellingen lar han Electra vinne og triumfere, i motsetning til Evripides, som sørger for at hun går til grunne som et resultat av sine handlinger.

Bakgrunnen for historien er blodig. Ved starten av Den trojanske krigen ofret hærføreren Agamemnon sin datter Ifigenia for å blidgjøre gudinnen Artemis, slik at den greske flåten skulle få vind i seilene på veien mot Troja. Drapet på datteren får Agamemnons kone til å ta livet av ham, sammen med sin elsker Aigisthos.

Regissør Ricardo Inestia henter inspirasjon i de greske dramaene, og lar koret bære mye av forestillingen, som framstår som en duvende, dansende, virvlende, uavvendelig reise mot skjebnens mål; undergangen som resultat av egne handlinger.

Teater er handling og følelser. De greske dramaene skulle lede tilskueren til katarsis, som betyr renselse eller følelsesmessig klimaks. Det har Ricardo Inestia og Atalaya tatt på alvor.

Og du trenger ikke bekymre deg for språket. Korte sceneanvisninger projisert over scenen forteller deg hele tiden hvor i handlingen vi er. Selv lurte jeg ikke et øyeblikk på det da jeg så forestillingen i Spania. Til det var handlingen for altoppslukende.

www.atalaya-tnt.com